Palettkullet ;)

Dag 3 og alt er bra med alle de små brune vidunderlige.
Vi satt oss tett intil valpkassa og lånte forsiktig en og en valp for fotoshoot, men Mischa syns det var litt på grensa å i det hele tatt ta de små ut av kassa.. Hun satt rett ved siden av meg på de tre første og klynket med når de lagde små utilfredslyder (vil jo helst ligge intil mamsen eller søsknene HELE tiden!) men etterhvert skjønte hun at det ikke var noen fare for at noen ble fjernet og da gikk det bedre ;)

Så litt om gangen i det hele:

Fødselen startet med heftig pesing og skjelving fra 19.30
Skjønte med en gang at det var i gang; Mischa ville sitte oppå meg mellom hyppige turer ut for å tømme blære og tarm.
Så all synsing før dette var helt bortkastet, du VET når det skjer!
Gikk ned i valpekassa med henne rundt 21.00, og der satt vi sammen gjennom hele fødselen. Jeg kunne ikke gå ut av kassa for da ble hun veldig stresset, så masserte henne på ryggen og snakket rolig med henne. Vannet gikk klokka 22.15 og 22.55 kom første store gutten, Dodger (vekt: 320g)
Mischa syns det var vondt å presse, og visste ikke helt hva hun skulle gjøre med ham. Så jeg åpnet posen og avnavlet, og han kravlet rett på puppen med det samme. Allerede 23.15 kom en liten jente, Honey (vekt: 232g) og da ordnet Mischa med pose og navlesnor selv. Nydelig sterk liten frøken, med en liten haleknekk helt ytterst på tuppen. Vi kaller det en skjønnehetsfeil :)
23.45 kom Burly (vekt: 237g) og veterinærbestisen min Linda som hadde kommet for å være med, åpnet posen men Mischa tok raskt over og vasket iherdig.
Sugde flott og var i kjempeform.
Så gikk det en liten stund før nestemann dukket opp, Crimson ble født 01.18 (vekt: 308) og han kravlet omtrent ut selv og sugde seg fast på nærmeste pupp.
En stor flott jente fulgte, 01.34 ble Misty født (vekt: 327) og hun var det futt og lyd i! Nå tok Mischa en velfortjent pause med bebisene sine, Linda dro hjem og jeg slumret litt ved siden av valpekassa. 03.36 hørte jeg Mischa presse litt, og der kom enda en flott jente til syne; Sienna kalte vi henne (vekt: 314).
Hun bar ikke preg av å ligget lengre enn sine søsken, sterk og på plass ved puppen med det samme. Ny pause og litt slumring på både meg og Mischa, så kom sistemann, Slate (vekt: 324). Stor og vakker, og etter noen strakser var han i full fart inn i vrimlen av søsken som smattet og knirket og snuste rundt på mammaen sin. Roen senket seg, og jeg er SÅ stolt av den flinke jenta mi som er en omtenksom og kjærlig mor. Hun forlater ikke de små med mindre vi "tvinger" henne ut og tisse!
Ligger i en krøll rundt dem og passer på. Så vakkert å se <3